topbanner

Referat fra medlemsmøte 23. Januar 2013 - Bemannede romferder i verdensrommet, fortid, nåtid og framtid.

23012013smlSpennende foredrag på kveldens møte:
Bemannede romferder i verdensrommet, fortid, nåtid og fremtid. v/ Per Arne Marthinsen. Leder Norsk Astronautisk Forening.

Norsk Astronautisk Forening har i dag 575 betalende medlemmer. De har ikke egne lokaler, men gir ut bladet «Romfart»

 

........................................................................................

 

Per Arne Marthinsen 23012013aDet er en mengde satellitter i verdensrommet, noe som skaper fare for kollisjoner og forsøpling.
Tyskerne var først ute i «rommet» med sine V-1 og V-2 raketter. Men man regner med at den egentlige starten på romfartseventyret var i 1957 da russerne sendte Leika ut.
Men hunden døde snart som følge av overoppheting inne i kapselen. Leika var en løshund man fant på gaten i Moskva, og dens egenskaper gjorde at den ble valgt.

Gagarin var verdens første romfarer i 1961. Han hoppet ut i fallskjerm og landet således ikke med farkosten. Valentina Tereshkova var verdens første kvinnelige astronaut i rommet. Her var russerne langt forut for amerikanerne ettersom Sally Ride entret rommet først 20 år etter.

John F. Kennedy uttalte i 1961: "Let us go to the moon, not because it is easy but because it is hard”.  Uttalelsen skapte en helt ny giv innen amerikansk romfartsindustri.

· Først ute var Gemini prosjektet (1962-1966) Astronautene satt fastspent med små muligheter til å bevege seg. To fartøyer lærte å møte hverandre i rommet.  Gemini hadde ti ferder uten ulykker.

· Så startet Apollo epoken. Russerne var da blitt hengende etter grunnet problemer med sin N1 bærerakett. Apollo 8 reiste rundt månen i des. 1968.  16 juli 1969 startet Apollo 11 sin ferd mot månen, og «Eagle» landet 20. juli 1969. Astronautene var da 21 timer på månen og de tok med seg 21.5 kg stein tilbake.

Så begynte epoken med romstasjoner. Russerne startet med Saljut på slutten av ’70 tallet, mens amerikanerne introduserte Skylab. Russiske Mir var oppe fra 1986 til 2001. Dvs. at den varte i 15 år mot prosjektert 5.

I dag har man den internasjonale romstasjonen. Norge er medlem via ESA. Stasjonen kom opp i 1998 og man regner med at den vil vare frem til 2020. Stasjonen var endelig ferdigbygget i 2011.
6 personer kan oppholde seg der, og det byttes mannskap hver 6. måned. Kun russiske Sojus raketter frakter personer til og fra ettersom de amerikanske romfergene er satt på bakken.

Flere aktører har fremtidsplaner. Men man kommer neppe til å lande på månen igjen i nær fremtid. Et nytt teleskop og enda en rover på mars ligger i de godkjente planene.
Man ser for seg en bemannet tur til Mars kanskje i 2040 Men hva kineserne finner på er usikkert.

Takk Per Arne, du snakket for en lydhør forsamling, og når det skjer noe i «rommet» vet vi hvor vi skal henvende oss.

-la3pk

23012013b

 

23012013c